Ni av ti støtter norsk jordbruk

Bondelaget har siden 1979 fått foretatt spørreundersøkelser der de måler støtten de har i det norske folk.

Et av spørsmålene er blant annet:

er du for eller imot å opprettholde et jordbruk på minst samme omfang som i dag

Ikke overraskende svarer nesten ni av ti ja på dette spørsmålet.

Videre spør de:

er du for eller imot bevilgningene til jordbruket over statsbudsjettet

Åtte av ti svarer at de er for subsidiering av landbruket.

Videre nevner de fleste at produksjon av mat med god, norsk kvalitet (hva nå enn det skal bety etter de siste års Gildehendelser) og opprettholdelsen av levende bygder og kulturlandskap er de viktigste grunnene til at de ønsker et jordbruk med samme omfang som i dag.

Bondelaget tolker selvfølgelig dette som at de aller fleste støtter nøyaktig den ordningen man har idag, men gjerne med enda større overføringer til jordbruket.

Her støter vi på mange problemer.

Verdensbanken mener det er urimelig at hver ku i Europa støttes med 2,5 dollar/dag, samtidig som tre milliarder mennesker lever for under 2 dollar/dag.
I Norge støttes hver ku med 10 dollar/dag.



Hvert årsverk i landbruket støttes med 300.000kr. Bøndenes inntekt er på kun halvparten av dette. Halvparten av overføringene bidrar dermed ikke til verdiskapning på noen som helst måte. De blir rett og slett bare borte.

Norsk jordbruk støttes hvert eneste år med ca 11 milliarder kroner vha overføringer over statsbudsjettet. Like mye støttes jordbruket ifm høyere matvarepriser grunnet tollavgifter og kvoter som gjør det dyrere og vanskeligere å importere mat fra land der den kan produseres mer effektivt enn her oppe i nord. Kvoter og tollavgifter er også beviselig med på å hindre etableringen av et fungerende landbruk i u-land, noe som er særs alvorlig da man vet at landbruket historisk sett har vært grunnleggende for utviklingen i så og si alle, i dag, rike land.

Bondelaget ser på disse subsidiene som distriktspolitikk. Problemet er bare at 45% av produksjonstilskuddene går til produksjon i sentrale eller meget sentrale strøk, hevder Rolf Jens Brustad ved Handelshøyskolen i Bergen.

Sammen med sine kollegaer i Bergen har han beregnet at et jordbruk som oppfyller ønskene til det norske folk, altså både kulturlandskap og selvforsyning av mat i en krisesituasjon vil kunne koste kun 40% av hva dagens ordning koster. Det er altså 10-12 milliarder kroner å spare, hvert eneste år. (Bøndene krever i år 3,3 milliarder ekstra i form av overføringer fra staten)

Det er kun behov for 30% av dagens bønder, noe som vil frigi arbeidskraft (noe som sårt trengs i dagens opphetede økonomi), samtidig som 30% av jordbruksarealene frigis.

Om man ser for seg en styrt nedskalering av jordbruket kan man enten frigi disse områdene til boligbygging i pressområder, som allerede er fullt utbygd hva gjelder kollektivtransport og annen kommunikasjon, eller ytterligere legge til rette for bosetting i bygder og på mindre steder.

De sparte 12 milliardene kan i sist nevnte tilfelle tenkes overført til arbeidsplasser og vekstindustrier i distriktene i stedet for å forsvinne på veien til landbruket og dermed nyttes enda mer effektivt for å oppnå målet, altså levende bygder og kulturlandskap.


Les nyheten på Bondelaget.no
DN.no Bruk Folk og Land
Ingen grunn til lønnshopp for bøndene